Det største i livet

Fra første øyeblikk jeg såg deg, da de la deg på brystet mitt etter en rimelig slitsom fødsel, og jeg endelig kunne se det nydelige ansiktet ditt, høre stemmen din og kjenne huden din imot min, var det bare kjærlighet.

Hvem skulle trodd at det var du som var der inni magen min i disse nesten 9 flotte, men på slutten litt slitsomme månedene. Det var du som sparket og holdt meg våken på natta, du som kilte meg i ribbeina og som opptok hodet mitt stort sett alle våkne timer helt fra jeg fikk vite jeg endelig var gravid.

Et veldig etterlengtet barn var og er du, og vi kunne nesten ikke tro det da graviditetstesten endelig viste resultat vi hadde ventet så lenge på.

Så da du lå på brystet mitt 8 1/2 mnd senere, med masse bustete sort hår, rosa hud og blå, blå øyne var lykken komplett. Endelig var vi en familie. 

For meg er det ingenting i livet som kan måle seg med deg min kjære sønn, og jeg er så stolt og takknemlig over deg, så alle våkenetter og alle kamper, alle slitsomme dager, så verdt det, så verdt det. Og alle de øyeblikkene er glemt med en gang du ser på meg med de nydelig øynene dine og tar hånden din i min. Mammaen min. De vakreste ordene i verden <3

Gratulerer med morsdagen til alle dere kjære medmødre!